Nyheter & eventer

Teknisk feil på websiden

Vi har desverre fått problemer med websiden vår på tampen av sesongen. 

Vi har desverre fått problemer med websiden vår på tampen av sesongen. Denne posten oppsummerer derimot noe av den viktigste informasjon som ikke kommer opp på siden.

 

ÅPNINGSTIDER:

Våre åpningstider er kl. 11 til kl. 18, hver dag fra 5. mai til og med søndag 6. oktober. Vi åpner dørene igjen med nye utstillinger 10. mai 2014. 

Det er lett og komme seg til Vestfossen både med bil og tog, sirka 50 min fra Oslo med begge transportmidler. Toget stopper midt i Vestfossen, noen minutters gange til Kunstlaboratoriet. Vestfossen ligger midt mellom Drammen og KOngsberg på Eidsvoll - Kongsbergbanen. Se NSBs hjemmesider for togtider og annen informasjon. 

 

Kontakt oss gjerne på telefon: 480 22 976, eller på epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

 

Velkommen! 

 

SESONGUTSTILLING

1986 - 2013 / En kunstner som samler kunst

 

Vestfossen Kunstlaboratorium har i 2013 gleden av å ønske publikum velkommen til utstillingen 1986  - 2013 / En kunstner som samler kunst. Utstillingen er en presentasjon av kunstsamlingen til kunstner og leder av Vestfossen Kunstlaboratorium, Morten Viskum.

 

Viskum har samlet kunst siden ungdommen og kjøpte sitt første verk, 21 år gammel, i 1986. Viskum har samlet siden (1986 – 2013) og samlingen bærer i dag preg av både skiftende interesser og økonomisk situasjon. Samlingen består av over 500 verk, og ca. 200 kunstnere, og vil i 2013 presenteres i sin helhet. Samlingen varierer fra anerkjente til nyetablerte kunstnere, både norske og internasjonale, og omfatter alle tenkelige medier. Kjernen av utstillingen er likevel ikke å presentere en samling per se, men heller å skape en maksimalistisk totalinstallasjon hvor andre kunstneres arbeider utgjør virkemidlene. Denne appropriasjonen er et testament til en kunstners fascinasjon for kunst, og til hans fasinasjon for det ultimate kunstverket.

 

Muligheten for å skape det perfekte kunstverket er et spørsmål som har opptatt mange kunstnere, ikke minst kunst og kulturhistorikere og teoretikere. Etableringen av kriterier for bedømmelse av kvalitet innen kunstfeltet gjennomsyrer kulturdebatten den dag i dag, enten det er snakk om tildeling av stipender for kunstnere eller bevilgninger til kulturinstitusjoner, fra private stiftelser som Fritt Ord, fra Kulturrådet eller over statsbudsjettet. Hvilke funksjon kunsten og stedene som huser den skal ha er en viktig del av denne kampen om kvalitetskriteriene. Må kunsten være politisk for å være god? Eller er den allerede politisk ved å være mediespesifikk – god ved å være seg selv? Skal kunsten tale direkte til oss eller tvinge oss til å tenke selv ved å tvinge frem reaksjoner på dens ubegripelighet? Skal den være farlig, provoserende eller vakker? Hva gjør et kunstprosjekt vakkert, provoserende eller farlig? Og hvis kunstens funksjon er å danne et radikalt utsideblikk på den etablerte samfunnsorden, hva og hvem er det den i så fall kritiserer? Hvem bestemmer og er det lov å være uenig med institusjonene som til enhver tid definerer kunstbegrepets innhold?

 

Alle disse spørsmålene er sentrale i dagens kunst og kulturdebatt, og er spørsmål alle kunstnere og kunstformidlere møter hos publikum. Som en respons til denne debatten formuleres derfor dette prosjektet som en påstand om at det ikke er i det enkelte kunstverket muligheten for ”perfeksjon” ligger, men at det er i møtet med mange kunstneres arbeid, og at det er i møtet mellom ideene som diskuteres og forhandles i enkeltstående arbeider og prosjekter, kunstens potensiale for meningsproduksjon ligger. Prosjektet forutsetter at spørsmålene over allerede er inkorporert i kunstfeltet, at de både besvarer og produserer nye spørsmål om kunsten og samfunnet, som produkter av menneskets handlinger. Formålet med utstillingen er derfor å tydeliggjøre dette potensialet. Samtidig ønsker vi å tydeliggjøre funksjonen en institusjon som Kunstlaboratoriet burde ha, som en arena for samtale og refleksjon over kunstens funksjon og vesen.

 

GALLERI STAR

 

Vestfossen Kunstlaboratorium har i 2013 gleden av å ønske velkommen til utstillingen Jørgen Dobloug. Punktum. Punktum. Komma, strek – å male er en lystig lek, på Galler Star.

 

Jørgen Dobloug (f. 1945 / NO) er en viktig kunstner norsk sammenheng, en kunstner som reiste ut av landet og hva han kaller et rigid kunstskolesystem, for å studere under den legendariske tyske kunstneren Joseph Beuys (1921 – 1986) på Kunstakademiet i Düsseldorf. Dobloug har tidligere hatt en aktiv utstillingspraksis, både innlands og utlands, og vi ønsker nå å introdusere dette spennende kunstnerskapet og ideene som har driftet Dobloug i nesten 40 år for Kunstlaboratoriets publikum. 

 

På begynnelsen av 1970 tallet dro den unge, aspirerende kunstneren Jørgen Dobloug (f. 1945) til Düsseldorf for å studere under Joseph Beuys (1921 – 1986), allerede da en levende legenden i internasjonalt kunstliv. Dobloug hadde søkt på Statens Kunstakademi i Oslo, men ble ikke akseptert fordi han ikke kunne tegne. Eller rettere sagt, han kunne ikke tegne naturalistisk eller anatomisk korrekt, som fremdeles var en av inntakskravene ved Kunstakademiet på den tiden. Dobloug lot seg derimot ikke hindre, inspirert av Beuys credo om at alle mennesker innerst inne var kunstnere. Dobloug reiste fra Norge og ble innrullert på kunstakademiet i Düsseldorf, og i Joseph Beuys klasse for monumental skulptur så den unge kunstneren begynnelsen på et 7 år langt studium i møte mellom kunst og liv – en reise som, i følge Dobloug selv, fremdeles vedvarer.

 

Jørgen Dobloug representerer noe ”annet” i norsk sammenheng. Å si fremmed blir for sterkt, selv om han forteller at Tyskland fremdeles er hjem nummer to. I tittelen på utstillingen prøver vi likevel å si noe om dette ”andre”: punktum. punktum. komma, strek – å male er en lystig lek. Dobloug har et lekent syn på kunsten. Å si at kunst er en lek for kunstneren stemmer likevel ikke, for i setningen å male er en lek ligger også refleksjonen, standpunktet og opprøret, en treenighet denne utstillingen produserer, i nært samarbeid med kunstneren selv, som et forsøk på å utforske.