Hovedbygningen

Grand National / Britisk kunst

Utdrag fra kurator Charles Danbys introduksjonstekst i katalogen:

 
“Grand National som et navn, kan forstås på mange måter. For et britisk publikum vil det ikke umiddelbart innebære en imperialistisk holdning, som det kanskje kunne være på den internasjonale arenaen, og det ville heller ikke innebære noe jåleri.

Derimot er dette allmenn bruk av språket, siden grand på engelsk er et dagligdags ord for great (stor), som iGreat National eller Great Britain (Storbritannia). Videre vil nation for britiske ører bety de samlede områdene England, Scotland, Wales og Nord-Irland. Ordet grand er også slang for noe som er godt. I denne sammenheng og plassert foran ordet national, får det et selvutslettende preg i og med den motsetningen som ordet antyder; nemlig god national / dårlig national, en understreking av ironi og svart humor som berører en form for britiskhet.

 

En grand, en monkey eller en score er også vanlig brukte slangord for penger. Hele uttrykket Grand National viser til en helt særegen, britisk sportsbegivenhet. Denne begivenheten er på mange måter også selve symbolet på hesteveddeløp som institusjon, som den representerer, i den grad arrangementet fremstår som noe folkelig eller allment. Grand National er et hinderløp for hester som går av stabelen én gang i året, på Aintree i Liverpool, og har vært et fast innslag i den britiske kalenderen siden 1893. I denne sammenheng kan dette sees som en parallell til Vestfossen Kunstlaboratoriums årlige program. Løpet er ca. 3,5 km langt med 30 hindre og består av opp til 50 startende, noe som gjør det til et årlig lotteri med tanke på hvem som skal vinne. I og med at denne begivenheten finner sted i april, rett før utstillingssesongen åpner på Vestfossen Kunstlaboratorium, hadde jeg først tenkt at utstillingen skulle oppkalles etter vinneren i 2010. Dette var imidlertid ikke mulig av praktiske årsaker. Samspillet på en stor arena med hester kunne også være en interessant parallell til forslaget om en gruppeutstilling. Her kan nevnes det ikoniske verket The Hot One Hundred (1997) av Peter Davis fra yBa-bevegelsen (Young British Artists). Og siden det fortsatt har liten hensikt eller er lite relevant med idéen om en «hitliste»-konkurranse på arenaen for samtidskunst, blir hensikten med «dytting», et begrep som brukes på veddeløpsbanen, kanskje både troverdig og omfatter en underliggende humor. Det absurde ved forestillinger og underholdning er noe kunsten burde være glad for å utfordre seg selv med.

 

Anledningen til å bringe verk av britiske kunstnere til Norge i det omfanget og med det særegne fokuset som Vestfossen Kunstlaboratorium har lagt for dagen, har vært grand, god, stor og en fornøyelse. Selve utgangspunktet krevde at man måtte trekke pusten godt og gå et skritt tilbake. Hva ligger i begrepet britisk kunst? Hva i kunsten, hvis i det hele tatt noe, er relevant i dag? Og hva er en britisk kunstner? Som for mange spørsmål, finnes det både korte og lange svar. Her er spørsmålene hele tiden temaet, men blir ikke behandlet som spørsmål som krever et svar i og for seg. De er kontrapunkter som det oppstår trender rundt, og som byr på et engasjement med en rikdom av menneskelig utfoldelse. For at det skal være like vilkår er alle de utvalgte kunstnerne født i Storbritannia, og anses her for å være britiske kunstnere.

 

Da jeg vurderte det som var her og nå av britisk kunstutøvelse, ble min oppmerksomhet instinktivt trukket mot verk av kunstnere som arbeidet i perioden sent på 80-tallet og tidlig på 90-tallet; det vil si de som arbeidet i ruinene av en økonomisk tilbakegang, kunstnere som på en måte syntes å stå utenfor kjernen for den generasjonen. Dette omfatter også de senere arbeidene til Angus Fairhurst, som selv var en av arkitektene bak yBa-bevegelsen sammen med Damien Hirst og Tracey Emin, som syntes delvis å ha fjernet seg fra moraloppfatningen og de vanvittige påfunnene som skulle definere, popularisere og stå i stedet for bevegelsens initialord. Av en rekke årsaker så det ut til at 90-tallet kunne være et nyttig kontrapunkt til perioden i dag”. (s. 9 – 10)

 

For mer informasjon, se også Charles Danby’s Blog:

http://charlesdanby.wordpress.com/