Hovedbygningen

Jack Helgesen Family Collection / Bildets arkeologi

Vestfossen Kunstlaboratorium hadde i 2012 gleden av å ønske publikum velkommen til utstillingen Bildets arkeologi, med utvalgte verker fra Jack Helgesens samlingUtstillingen var den tiende i rekken på Kunstlaboratoriet og en perfekt anledning til å vende tilbake til Jack Helgesens samling, der det hele startet for snart ti år siden. 

Jack Helgesens samling er mangfoldig i antall kunstnere den presenterer, så vel som kunstneriske uttrykk og strategier den representerer. I 2012 har Jack Helgesen og Vestfossen Kunstlaboratorium derfor inngått et samarbeid med Haugar Vestfold Kunstmuseum og Vigelands-museet, som også vil presenterer kuraterte utstillinger på bakgrunn av Helgesens samling. Når vi snakker om Jack Helgesen Family Collection er det derfor arbeidet med samlingen som et samarbeid mellom samleren og tre norske kunstinstitusjoner vi tenker på. Resultatet av samarbeidet er tre utstillinger hvor kuratorer fra de tre institusjonene har trukket frem ulike linjer som befinner seg i samlingen, heller enn et forsøk på en total presentasjon av samlingen. 

 

Det utgis også en bok i forbindelse med utstillingene hvor kuratorene Mari F. Sundet fra Kunstlaboratoriet, Tone Lyngstad Nyaas fra Haugar og Jarle Strømodden fra Vigeland-museet reflekteter over utvalget og den kuratoriske strategien de har valgt

 

Bildets arkeologi.

Som en del av Jack Helgesen Family Collection har Vestfossen Kunstlaboratoriums utstilling fått navnet Bildets arkeologi. I utstillingen har kurator Mari F. Sundet valgt å trekke frem kunstnere som på ulikt vis går i dialog med fortidens kunstneriske uttrykk. Bildets arkeologi kan også sies å være en utstilling som setter maleriet i fokus. Det vil si at selv om samlingen fremdeles inneholder skulptur, foto, video og installasjon, kan de utvalgte verkene innen disse medier også leses i relasjon til maleriets historie og implikasjoner i dag. Kjernen av utstillingsprosjektet kan derfor beskrives som en undersøkelse av den sen-moderne (eller post-moderne) kunstens forhandling med den moderne kunstens og den tidlige modernismens tegnsystemer. Generelt kommer disse forhandlingene til syne i de utvalgte verkenes referanser til 1900-tallets ulike "retninger", slik de i ettertid har blitt kategorisert og definert av kunsthistorien.  

 

I boka Farewell to an Idea: Episodes from a History of Modernism skriver forfatteren T. J. Clark at moderniteten og denne periodens kunst, modernismen, defineres av hvordan kunstnerne forkastet fortidige autoriteter og forfedredyrkelse og erstattet dem med et fokus på fremtiden og vitenskapens evne til å forandre verden til det bedre. Som et ledd i dette skiftet foretok de moderne kunstnerne en ikonografisk rensing av "bildet", før de på ny gikk til verks for en fremtidens ikonografi. Kunstnerne som presenteres i Bildets arkeologi er et resultat av denne fremtidens ikonografi. Men hva innebærer det at kunstnere i dag, ved å gjenopplive modernismens tegnsystemer, gjentar den praksisen deres forfedre arbeidet så hardt for å utslette? Og med dette i mente, kan kunst i dag være noe mer enn en tom gjentagelse av visuelle virkemidler, allerede velbrukte og velkjente? Inneholder dagens kunst, tuftet på et velkjent visuelt vokabular, noe av opprøret, kritikken, samfunnsengasjementet og refleksjonen deres forgjengere utviklet og som vi i dag, både i kunsten og i samfunnet for øvrig, er et direkte resultat av? Problemstillinger som disse er spørsmål vi hele tiden har hatt i bakhodet i arbeidet med dette prosjektet og som denne utstillingen, og katalogen som følger den, står som en betraktning på.

 

Offisiell åpning ved Kulturminister Anniken Huitfeldt, lørdag 5. mai, kl. 13.30